en moderne byvandring i christiansfeld

Christiansfeld ble grunnlagt i 1773, da Brødremenigheten av Christian VII fikk tillatelse til å opprette en by på Tyrstrupgården’s jorder, og dermed en by som kunne være et kristent samlingssted. Brødremenigheten hadde sin opprinnelse  i Böhmen og Mähren og senere i byen Herrnhut i Sachsen. Det var legfolk som dro landet rundt for å utføre et kristent misjonsarbeide. Ved byens grunnleggelse var det samtidig kongens ønske at det ble bygget opp et senter som kunne hjelpe fram landets industri og håndverk.

I en tid hvor byplanlegging ellers var ganske ukjent, la planleggerne av den nye by stor praktisk sans for dagen. Byen fikk brede rette gater i tilleg til et grønt område midt i byen.

Det var menighetslivet som preget byen både i medlemmenes daglige samvær og ut fra den måten man innrettet byen på.

Kirkeplassen er byens naturlige sentrum. Omkring den store plassen er flere av menighetens bygninger samlet, kirken, presteboligen og det store søsterhuset. Nettopp denne bygningen sier litt om byens inndeling i små særskilte åndelige samfunn. «Brødre og Søstre i Herren», kalte man seg. Ugifte søstre og brødre levde strengt atskilt, på samme måte som ektepar bodde for seg selv. Allikevel var de knyttet sammen i det felles menighetslivet.

Til menighetene hørte også skoler. I 1784 ble det oppført en kostskole for piker, Pikeanstalten, og i 1788 en kostskole for gutter, Gutteanstalten. Disse kostskoler fikk i tidens løp elever fra alle deler av landet, i tillegg til at det kom elever fra Norge, Sverige, Tyskland, Holland, Frankrike og England.

På grunn av brødremenighetens moderne skoletanker inntok disse skoler noe av en særstilling sammenlignet med det øvrige skolevesen i landet.

Misjonsarbeidet var et annet vesentlig ledd i Christiansfelds åndelige virke.

I 1783 bestod Christiansfeld av 38 eiendommer og etter 50 års forløp var byen nådd opp i 84 hus. 10 år etter opprettelsen bodde det 400 brødre og søstre i byen. Tilgangen kulminerte i 1812, da medlemstallet nådde 652, i tillegg til ca. 100 kostskoleelever.

Inntil kommunereformen i 1970 hadde Christiansfeld en særstatus som ”flække”, et slags minikjøpsted med byråd og borgermester.

Brødremenighetens eldsteråd var også byråd, og inntil 1920 blev borgmesterposten besatt av et av Brødremenighetens medlemmer.

En vandring gjennom byen gir et sterkt inntrykk av den orden som menighetssamfunnet i byen var innrettet etter. Korsformen går igjen overalt i hele byens anlegg. Christiansfeld har dessuten sin egen byggestil, en overgang fra rokokko til empire, som både er tiltalende og enkel. Et særpreg ved husene er de høye takene.

Foruten å være et åndelig sentrum forutså man ved anleggelsen av Christiansfeld at det også skulle drives  industri og håndverk. I løpet av de første ti år ble det opprettet bl.a. en tobakks- og cigarfabrikk, et pottemakeri og kannestøperi, glasskærer-verksted, kakkelovnsfabrikk, stivelsesfabrikk, strømpestrikkeri, to urfabrikker, såpekokeri, låsesmie, garveri, vognmakerverksted, fargeri, lakkfabrik og bomullsveveri. Dessuten var det mer alminnelige håndverk som bakeri, snekkeri og slakteri. Fabrikkdriften har opphørt etter som tiden har gått og kun fremstillingen af Christiansfeld’s Honningkaker er et minne om tidligere tiders aktivitet.

 

Slik ser byen’s senter ut :

En byvandring må helt naturlig starte på Kirkeplassen (1), som nydelig innrammes av de gamle lindetrær. Midt på plassen er det store springvann med korsformede springvannsarmer.

Kirken (2) er bygget i 1776 og ble i 1796 utvidet med to sidefløyer. Dens strenge asketiske indre svarer nøye til Brødremenighedens livslære: «Det jordiske er kun til låns under ansvar overfor himlen». Derfor er enhver utsmykning overflødig. Legg her spesielt merke til det mektige loft over kirkesalen, som ikke støttes af en eneste bærebjelke.

Bak kirken i Lindegade 15 ligger den tidligere Gutte (Drenge)-anstalt (3).

Den tilsvarende Pik (Pige)-anstalt lå i Nørregade 12 (4), hvor folkebiblioteket i dag holder hus.

Presteboligen er en annen iøynefallende bygning (5), især det fine smijernsgitter ved trappen.

Søstrehuset (6) dominerer hele den motsatte side af plassen. Det blev bygget i 1774 og er Christiansfelds største eiendomskompleks. Den brede trappen opp til huset har også et fint smijerns-rekkverk. Innvendig er det en meget særegen og fin trapp opp til korsalen, hvor søstrene tidligere holdt deres morgen- og aftenandakter. Tilsvarende saler finnes i Enkehuset (9) og Brødrehuset (10).

Av andre ting man bør legge merke til, er brønnene i flere af gårdene,  f.eks. springvannet i Søsterhusets gård, den gamle fredede pumpe i Brødrehusets gård, de mange fine smijernsarbeider i trapperekkverk og lyktearmer, som sørget for gatebelysningen og endelig de gedigne dørklinker og dørlåser.

Sprøytehuset (7) flankerer den andre siden af Kirkeplassen. Byen hadde et av landets eldste brannvern, og de frivillige sønderjyllandske brandvern oppstod i alt vesentlig etter mønster av Christiansfeld. Sprøytehuset ble også benyttet som vekterhus og arrest. I huset bodde en tid den kjente maler Jeppe Madsen Ohlsen.
På hjørnet av Lindegade ligger byens eldste hus fra 1773 (8)

Enkehusets hovedbygning (9), er i dag også museum. Enkehuset ligger overfor kirkens nordlige endefløy. Navnet røper husets anvendelse. I husets vestfløy er det nå innrettet et museum, som forteller om Christiansfelds fortid og rommer interessante ting fra misjonsmarken. Dessuten er det innrettet et brandvernsmuseum.

Vi går over Kirkepladsen til Lindegade. Nr. 34 er Brødrehuset (10), hvor de enlige menn bodde. Huset ble det egentlige sentrum i byens industrielle og håndverksmessige virke. Bygningen ble reist i 1774.

Tvers over gaten i Lindegade 21 ligger byens apotek (12), som er et annet eksempel på flott bygningskunst. Det ble åpnet i 1785. Det var i denne eiendom at en baker i 1783 startet et honningkakebakeri. Denne virksomheten er siden i særlig grad forbundet med navnet Christiansfeld.

På hjørnet af Lindegade og Kongegade, tidligere hovedveien til Kolding, finner vi Brødremenighetens Hotell (11), grunnlagt i 1773.

Hotellet er i tidens løp besøkt av mange kongelige personer. En tavle på hjørnet forteller hvilke kongelige gjester som gjennem tiden har oppholdt seg her.

I Lindegade lå Forsamlingsgården Frej (13), og navnet er særlig knyttet til tiden under tysk styre. Bygningen ble reist i 1897 som et dansk forsamlingshus, men da huset skulle innvies, stengte tysk politi for adgangen. I ett år sto det dekkede kaffebord der, inntil tyske høyesterett omstøtte forordningen som hadde skapt denne «krise». Inne i salen kan man se begivenhetene omkring innvielsen avbildet.

«Gudsageren» (14) er Brødremenighetens kirkegård. Her er alle graver like.

Fra Lindegade kan man gå over i Kirkeallén og vandre opp til menighetens kirkegård «Gudsageren». Her er alle søstre og brødre like innfor Herren og deres graver er helt identiske. Kun en flat gravstein, vendt mot øst, markerer hver enkelt grav. Det finnes ingen familiegraver. Søstrene ble begravet til høyre for inngangen, brødrene til venstre. I hver firkant er omtrent i midten en rekke beregnet til graver for barn.

Den 2. april 1774 ble Gudsageren med den første begravelse innviet, og siden har bortimot 2000 brødre og søstre funnet deres siste hvilested på dette fredfylte sted. Ingen graver slettes, og alle graver er nummererte.
Fra kirkegården kan vi via en sti gå over til Gjenforeningsplassen (15) ut mot Kongensgade. Her står minnesteinen om Nordslesvigs gjenforening i 1920 med dikteren Valdemar Rørdam’s innskrift. Det var her like nord for byen ved Frederikshøj, grensen fra 1864 til 1920 gikk mellem Sønderjylland og Danmark. Som et resultat av folkeavstemningen den 10. februar 1920 kom den nordlige del av det gamle hertugdømme Slesvig under dansk herredømme.

Den 10. juli 1920 red Christian X på en hvit hest over grensen og inn i det gjenforente land. Kongesteinen ved Frederikshøj forteller om denne begivenheten. I det øyeblikk kongen overskred grensen, fikk han overrakt blomster av en 9 årig pige, som var kledd i en hvit kjole med rødt silkebelte. Kongen tok piken opp foran sig på hesten. «Gjenforeningskjolen» er i dag bevart på Haderslev Museum.

Vi dreier igjen inn mot byen. På hjørnet av Kongensgade og Nørregade like overfor hotellet ligger Brødremenighedens Handelshus (16), som stammer fra 1778.

 

 


Stengt for kommentarer.