misjonær lars skrefsrud var ofte i gjøvik

 

v/Asbjørn G. Langseth  (hentet fra Årbok for Gjøvik (Tverrdalene). Gjøvik Historielag 5. årgang 1987.

 

«Vidunder over Vidunder! Min Sjel var grepet som den kun faa Ganger har været det. Jeg følte jeg stod overfor en af disse mægtige Personligheder som bøier Sjelerne med sin gudfryktige Vilje».

Sokneprest J. J. Jansen etter å ha hørt misjonær Skrefsrud tale i Furulunden i Gjøvik i 1874.


Lars Olsen Skrefsrud fra Lysgård i Fåberg ble en av landets store, åndelige menn. Han var også en enestående personlighet. Det hviler en tragisk skjebne over hans barndom og ungdom. Til slutt vant han frem til klarhet over sine evner og livsgjerningen han var bestemt til. Han var født med en dikters impul­sive sinn og en vitenskapsmanns forskertrang i forbindelse med et fromt og religiøst gemytt.

Tidlig tok det harde livet tak i Skrefsrud med jernklør. Han måtte gå dommens tunge vei og i fengsel for feiltrinn og ungdomsvillfarelser. Veien ble ham til redning og frelse. I fengslet gjennomgikk han en åndelig krise. Han fikk sin utdannelse i Berlin. I 1863 ble han antatt av Det Gosznerske Missionsselskab som sendte ham til India. Sammen med den danske misjonær Hans Peter Børresen begyn­te han i 1867 en misjon blant de lavtstående og undertrykte santalene.

Da Skrefsrud hadde sonet sin dom, var han igjen en fri mann. Flere ganger tok han lande­veien fatt til Gjøvik for å besøke sine venner, boktrykker og bokhandler Edvard Olsen Bodding og fru Betzye født Wennevold. De bodde i Storgaten 17 – Boddinggården. Her var han alltid velkommen. Ingen i familien lot seg merke med at han hadde vært straffet for tyveri.

–  Jeg brenner, jeg brenner, sa Skrefsrud en dag han snakket med fru Bodding.

– Hva brenner du for? spurte fru Bodding. Det vet jeg ikke selv. Jeg vet bare at jeg må reise et sted. Jeg må et sted hvor hedninger og syndere bor. Jeg må frelse !

–  Så la meg Se at det er alvor, sa fru Bodding. Frels deg selv og hjelp andre !

Boddings sønn Paul Olaf f. 1865 følte seg sterkt tiltrukket av Skrefsruds person da den­ne var hjemme på besøk i 1881 og 1882. Etter teologisk embetseksamen i 1889 ble Bodding ordinert til misjonsprest og reiste til Santalistan i 1890.

Skrefsrud var den første som satte santal-språket i skrift og skrev grammatikken. Bodding fortsatte Skrefsruds arbeid. I løpet av 11-12 år oversatte han hele Bibelen til santali.

I 1874 holdt Kristiania Krets af Det Norske Missionsselskab sitt årsmøte i Gjøvik. I byens vakre park, Furulunden, på Mjøsstranda talte Skrefsrud for store tilhørerskarer. Den kjente sokneprest J. J. Jansen skriver i sine erindringer om møtet at det var vidunder over vidunder. Hans sjel var grepet. Han følte at han stod overfor en personlighet som kan bøye sjelene med sin gudfryktige vilje.

I 1837 flyttet David Tostensen Skjefstad fra Vestre Toten til Blaker hvor han ble gift med Marie Bergersdatter Kvævlid. Han var haugi­aner. 11851 kjøpte de gården Onsum i Fåberg. Deres datter Anne ble gift med Skrefsrud. Sammen reiste de til Santalistan som misjonæ­rer. Anne Skrefsrud var kjent som en rikt begavet, alvorlig og beskjeden kvinne som øvde en god innflytelse på Skrefsrud i hans vekkelsestid.

Lars Olsen Skrefsrud blir nevnt sammen med de største menn i vår nyere historie. Hans gjerning i Santalistan vil alltid bli husket. Skrefsruds livsgjerning ble til velsignelse for Indias gamle folkestammer. les om Skrefsrud’s svigerfar David Tostensen Skjefstad her:

Stengt for kommentarer.