formaningsbrevet i sin helhet

 

hentet fra «Hovedverker av den kristne litteratur»,

 

til vennene på Hedmark.

Trykt i «Christendommens Lærdoms-Grunde» III.

Hjertens elskede søsken på Hedmark !

Herren refser den han elsker og går i rette med enhver … så alle mennesker blir skyldige for hans dom. De som tar imot nådens tukt, blir frelst og oplever gleden, alt eftersom de har gjort det gode og med tålmodighet båret den lidelse som fulgte med.

Husk nu på: Det som sies til en av eder, bør også I andre tenke over. Om man er fri i en ting, kan en annen synd være gjort eller det gode forsømt.

Du Ole B. bli nu du klok av skade, grav dypt, utrydd det onde, bind op om dig (Luk. 17, 8) og vær villig til å lide, ydmyg ditt hjerte og takk og tjen opriktig din Gud, som har kalt og draget dig med det gode. Vi ønsker alle at du i ditt legems hus vil elske Gud, så det blev Guds hus. . . .

Dig Kiel R. tenker jeg på og håper du er tro så langt du forstår. Mitt ønske er at du mer og mer inntas av det guddommelige liv og lys og blir tro i å gi Gud æren, tjene ham og være slik mot din næste som Gud har vært imot dig. Det har visst hindret mange fra å søke de helliges samfund og åndelig lys at der finnes mange dårlige, ja utro og falske ånder, som har talt store ting, vært overbevist av sannheten og ikke fulgt den, men vært dovne, utro, forsømme­lige og late i sin jordiske dont, så de ikke har lyst for menneskene med gode gjerninger. Se ei på dem, brødre, men hast frem på veien, vær tro og søk det guddommelige.

Dig Marthe vil jeg glede mig over som før. Du ser bort fra dig selv, åndelig og legemlig, for å søke og tjene Herren efter det lys han har gitt dig. Øv dig til i ydmyghet å gjøre godt, så Gud kan gi dig mer.

Likeså du Anders O. og de andre husfolk, bygg på klippen Kristus, la oss bli ham lik i kjærlighet og ydmyghet.

Og I på Nedre Røine, la det ei bli nogen fred og enighet i synden, la ei heller nogen uenighet lukke oss ute fra Guds rike. Vær ikke den ene for nid­kjær, streng og karrig og de andre for ødsle og ube­tenksomme, men vær tro og rette husholdere . . .

Du Jakob F., hvad mener du om krefter til å bære gode dager og kjenne dig uverdig dertil ? Vær da dobbelt flittig når Gud hjelper dig til midler . . . og husk på at vi skal jage efter barmhjertighet og kjærlighet.

Lars og Jørgen J., la oss erfare at I er tro med­brødre som efter kraft og evne formerer fars gods . . . Herren gi oss alle visdom … så vi ikke rører ved forbudne ting, og ei heller forkaster det lovlige.

Og du Kristian, som mentes å være funnet, men en tid har vært tapt, kom nu tilbake og la dig lede vel.

Du Paul V., dersom du bevarer dig selv ved å være ydmyg, våke og be, så skal det onde ikke røre dig, men det gode vokse fra dag til dag. Stå ei stille og fornøi dig i betraktning av dig selv, men vær ivrig til gode gjerninger. Vend dig mot Gud og se det gode. I dig selv ser du det onde, og da har du intet å ophøie dig av.

Så også du Birthe. Jeg fryktet og frykter enda for dig, som for mig selv og alle, men mest for eder svake. Det høie og dårlige vil lett stige op. Jeg håper du strider imot og lærer dig selv å kjenne.

Dig Otter B. gleder jeg mig over og tenker : kunde bare dette gull og sølv bli lutret ! Det vil dog gjøre dig ondt når høi og strå skal brenne op. Det jeg er mest redd for, er at grunnvollen skulde være for veik — når du har bygd så høit. ..

Det kan ligge mange ting i hjertet, og man gjør det gode for men­neskenes øine, det utvortes er lysende, det innvor­tes mørkt; eller man søker sig selv og sin egen ære og mener dog at man søker Guds ære. Dersom du vil tro og ta imot et råd, så gjør som jeg sier : bøi dig under de enfoldige og opriktige, skjul intet og foreta dig intet på egen hånd. Søk ei verdens vennskap, så de med hykleri får bedra din sjel. Forlat dig ikke på din forstand og forkast ikke det som Gud vil betro dig. Slutt ikke med å arbeide, fordi om du ikke kommer frem efter ditt eget sinn og din egen vilje.

Du Ingeborg må våke, især for å bli bevart i ydmyghet og ringhet. Jeg minner andre om dette, gid jeg aldri måtte glemme det selv!

Du Paul, jeg gleder mig over at du vokser i troskap. Jeg synes nok det har vært ille at du var så sen til å overgi dig helt. Derved har du spilt tiden for dig til å vinne salighets lønn, de gode gjerninger som skal følge oss. Men det er en stor nåde at vi enda lever i tiden. La oss nu bruke den flittig!

Jeg kommer ihu mange flere av eder, søsken, og I tar del i det som er sagt. Jeg kan ikke nevne eder alle ved navn.

La oss alle vandre det hellige Kristi navn ver­dig, og bevise ved våre gjerninger at vi er sanne kristne. Det bedes og hilses I om av eders bror, venn og tjener i Kristus.

Kristiania den 11. september 1802.  Hans Nielsen.

 

Anm. Den i brevet nevnte Ole B. er lekpredikanten Ole Simonsen Berg, som efter et vilt og drikkfeldig ung- domsliv blev vakt ved Hauge under hans besøk i Stange 1798. Som legpredikant var han meget dyktig og reiste over store deler av Norge. Dessverre falt han tre ganger tilbake i sin gamle last, drukkenskapen, men ved venners hjelp og forbønn blev han reist op igjen og levde den siste del av sitt liv som en varsom og eksemplarisk kristen.

Marthe var født i Elverum 1774. Hun og to andre piker — som alle var vakt ved Hauge — fikk av ham i opdrag å virke for Guds rike i sin hjembygd på den måte at de skulde ta sig dagarbeide på gårdene rundt omkring og i hviletidene lese Guds ord, be og synge for dem som vilde høre på. Marthe blev gift med haugianeren Ole Rørsveen. De kjøpte sig et lite gårdsbruk i Ringsaker, og deres hjem blev et midtpunkt for det kristelige liv. «Bestemor» Rør­sveen døde i 1859.

Otter B. er Otter Karlsen Bakkerud. Til denne sin venn kjøpte Hauge handelsstedet SØrviken i Namdal. Dessverre viste det sig — som Hauge fryktet — at grunnvollen var for veik hos ham. Under et forhør i 1807 fragikk Otter Bak- kerud alt samfund med sin venn og velgjører, og erklærte sig endog villig til å utlevere Hauges skrifter. Siden falt han i åpenbar synd, skydde sine tidligere venner og fant, som det synes, ikke tilbake til Gud.

Stengt for kommentarer.