haugianerne

 

– les også :

 

I Heggtveit’s bokverk «Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede – et Bidrag til dens Historie»  – fremkommer flere interessante betraktninger om bevegelsen knyttet til Hauge og bevegelsens ettervirkninger. Første bind (utarbeidet i Kristiania i perioden 1905-1911) omhandler haugianismens tid – første halvdel fra ca. 1796 – ca. 1820.

Det sies på s. 247 at enkelte av Hauge’s venner stod i en viss motsetning til den andre friere retning i denne tidsepoke, Brødremenigheten, som i stor grad vektla å forkynne om Jesu «Blod og Vunder», men som i mindre grad talte om helliggjørelsen. Haugianerne, på sin side, trodde mer på Jesus enn de forkynte om Jesus, men at de alltid la til «for Jesu Kristi skyld». En svært positiv karakteristikk som gis disse mennesker, var at de som regel fremsto som glade og livlige i sitt kristenliv, og ikke trege og sure, og slik at de bar sitt hode høyt.

Stengt for kommentarer.