hauge til bergen og trondhjem sommeren og høsten 1799

 

sigrid svendsen tre haugianere

Fra Sigrid Svendsen’s bok : «Tre haugianere og deres samvær med Hans Nielsen Hauge», Oslo 1938.

 

Fra s. 18-21 :

Da Hauge kom hjem fra denne tur på Hedemarken (i april 1799), lå der brever til ham fra vennene i Bergen med begjæring om at han måtte komme dit igjen.

Allerede den 7. april (?) begav han sig på veien.

Da han kom til Eker, blev han arrestert av lensmann Jens Gram. Han satt der i tre dager, så blev han under streng bevoktning sendt til foged Collett på Kongsberg. Denne så på hans pass, og gav ham fri igjen. Nu gikk han så langt som til Veggli, hvor han blev anholdt av lensmannen der. Men da han lovte straks å reise fra sognet, slapp han løs igjen. Så gikk han på ski over Hardangervidden, og tok fra Hardanger nordover til Bergen.

Der var han igjen sammen med romedølen Ole Christiansen. Om Ole hadde vært der siden forrige sommer, eller var kommet dit igjen nu, er ikke oplyst.

Nu vilde bergenserne at Hauge skulde slå sig til hos dem, da han mere fikk være i fred for myndig­hetene der, enn på Østlandet. Men Hauge svarte at det kunde han ikke, om man så gav ham hele Bergen. Det stred mot hans overbevisning. For derved vilde han forsømme hvad der var hans egentlige kall.

Altså brøt han op fra Bergen samme sommer, og vandret nordover til Trondhjem.

Ole var blitt tilbake. Men det varte ikke lenge, så fikk han slik trang til å snakke med sin venn og veileder igjen, at han gikk efter.

Og nu fulgte han Hauge i sporet gjennem Sogn, Søndfjord, Nordfjord og Søndmør, over Romsdalen, op Surendalen og ned Orkedalen.

Endelig var Ole i Trondhjem. Men Hauge hadde han ikke truffet.

Som han en dag gikk og drev i gatene, kom han forbi Stephansons boktrykkeri. Han fikk plutselig en slik forunderlig lyst til å gå inn der.

I trykkeriet lå der fremme nogen ark, og ved å se på dem, kjente han igjen nogen av Hauges salmer.

Å nei! — Kunde nogen her si ham hvor den mannen var å finne, som hadde skrevet dette?

Men førenn de rakk å svare, kom der en og tok ham bakfra over øinene, og en kjent stemme spurte om han kunde gjette hvem det var.

Så var det Hauge selv som stod der. Han hadde sett Ole gjennem vinduet, i det samme denne gikk forbi, og så gjemte han sig bak døren for å komme frem og overraske ham.

Hauge hadde i Trondhjem satt i gang trykning bl. a. av sin salmebok, og nu var han i trykkeriet for å lese korrektur.

De blev nu sammen i Trondhjem en tid, og Ole hjalp Hauge med å renskrive manuskript, til bøkene var ferdige.

Så tok Hauge ut på landet og begynte å virke i Trøndelags-bygdene. Ole skiltes fra ham og begav sig på vei til Hedemarken igjen.

Her var striden med øvrigheten blusset op på nytt. Man hadde igjen begynt å holde møter. Ole Berg og flere andre talte der. Og i begynnelsen av september kom Kari Nielsdatter Hauge til Vold i Vang, hvor der blev holdt flere samlinger.

Stengt for kommentarer.