det påtenkte papirmølle-anlegg i ådalen

 

– hentet fra Dagfinn Breistein : «Hans Nielsen Hauge : Kjøbmand i Bergen». Bergen 1955.

 

– fra s. 122 – 126 :

 

På sin reise høsten 1800 gjennom «de fleste Sogne i Christiania Stift» kom Hauge til Ådalen (langs Sperillen/red.) bort imot jul.

Skagnes gårdOgså her hadde han tilhengere, og med dem diskuterte han planene for anlegg av en papirmølle i distriktet. Drøftelsene førte til at Nils Iversen Schanes (eller Skagnes) sendte inn en søknad om tillatelse til å gå i gang på egen eiendom, hvor der også var et vannfall.

Men denne søknaden fikk ingen velvillig behandling, og tanken på et papirmølleanlegg i Ådalen ble aldri til virkelighet. Likevel har planene for dette anlegg — slik vi kjenner dem fra søknaden — krav på stor oppmerksomhet. Det ble nemlig her søkt om tillatelse til igangsetting av et økonomisk fellesforetagende, hvor ingen enkeltmann skulle ha en bestemt andel.

Opprettelsen av et slikt samfunnstiltak ville være fullt ut i samsvar med Hauges syn på dette tidspunkt. I slutten av august måned hadde han i Kjøbenhavn med rene ord skrevet at det var hans bestemmelse at alle tro søsken i Herren skulle ha fellesskap endog i de legemlige ting, og at de alle skulle være like formuende.4

Det ble i Nils Iversens søknad ikke lagt skjul på at det var et økonomisk fellesskapsforetagende man aktet å gå i gang med. Skulle kongelig bevilling være nødven­dig, uttalte han, «da om den maatte os tilstædes, vi den maatte faa saaledes at Møllen, med alt det derunder eller til blev lagt, skal tilhøre det Christelige Samfund som i Sandhed lever Christelig og arbeider paa det som er Gavnligt. NB. ydmygst bedes Deres Høivelbaarenhed, vilde benævne os under en Christelig Samling eller Samfund, og altsaa ey benævne vore Navne, om der skulde gjøres Kongelig Ansøgning».5

Søknaden var datert den 23. januar 1801 og bar, i tillegg til Nils Iversens eget navn, sju andre underskrifter. Men allerede av innledningen framgikk det at søknaden var sendt på vegne av en større og ubestemt krets. «Vi undertegnede med mange flere», heter det således, «have Vilie til at biedrage og oprette en papir Mølle ved et Vandfald under Gaarden Schanes».

Det var hensikten med anlegget å skaffe ledige hender arbeid. Fattige som uforskyldt levet i armod og som ønsket å leve anstendig, skulle nå få høve til det. Dessuten kunne man gjøre seg nytte av «ringe ting». Med dette hentydet man til utnyttelsen av filler som ellers ble vraket. Endelig ville man gjennom papirproduksjonen utrette den patriotiske velgjerning å gjøre landet mer selvhjulpent, eller som det beskjedent het : grunnleggerne ville kunne «udbringe noget til Landets Vel».

Men ingen av disse In nsyn, hverken enkeltvis eller samlet, virket overbevisende på de embetsmenn som fikk med søknaden å gjøre. Myndighetene næret så visst ingen begeistring for tiltaket, men inntok tvert om en steil og avvisende holdning. Deres kolde og foraktende uttalelser skulle ikke nettopp legge forholdene til rette for eller bidra til å oppmuntre de virkelystne bønder.

Med søknaden fulgte der en særskilt skrivelse fra Hauge. Den framgår å væie skrevet på Berg i Stange og var datert samme dag som søknaden. Selv om der visstnok er tegn som tyder på at det foreliggende eksemplar hverken er skrevet eller underskrevet av Hauge selv, er der på den annen side ingen grunn til å tvile på at brevet gir uttrykk for hans ønske.

Den personlige form som brevet er gitt, sannsynliggjør at det må være skrevet etter hans konsept. «Da ieg i Sommer var i Kjøbenhavn», heter det nemlig, «og blev ærfaren om, at der er mangel paa papir, og at mange penge sendes af Landet til andre Steder forat opkiøbe samme, især tryk Papir som og dertil er slet og lidet at faa.

Jeg var paa en Mølle ved Kiøbenhavn, og saa der hvorledes ringe Ting kunde anvendes til megen nytte, og mange ledige der kunde arbeide, — da ieg og flere af samme Sind, er vor Hensigt at dyrke Jorden, og drive paa sande nyttige Giærninger, hvorved Fattige som vil leve Christelig kunde faae sit fuldkomne Ophold og de uChristelige gives for at drages til det gode. Jeg haver i denne Hensigt, talt ved mange Formuende, som ere villige til at giøre Bidrag hertil og vi agter at oprette omskrevne Mølle saa snart som os dertil gives Tilladelse  —- ».

Sorenskriver Boll ble den som først tok standpunkt til søknaden. Den 22. april 1801 avga han en lengre erklæring, hvor han ikke var nådig i sin dom over Hauge. Det var hans alminnelige oppfatning at Hauge satte den uopplyste almue «Fantastiske Skroller i Hovedet», slik at næringsveiene ble for­sømt. Boll, som påsto at det var andre motiver enn å gjøre gangs verk, som lå bak søknaden, antok at det var for uantastet «at kunde fortsette sine Udstr(e)ifninger og holde sine Prekener», at Hauge nå søkte privilegium. Han kunne da streife omkring under påskudd av å kjøpe opp kluter til møllen. Og han kunne beskytte en rekke andre av de omvandrende predikanter under påskudd av at de arbeidet på hans fabrikk.

Boll hadde i det hele tatt ikke megen fidus til Hauge. «Han skal have været Bonde i Smaalændene», bemerket han spydig, «og efter at han og hans hele Familie er faldet paa disse galne Griller, at være Omvendelses Apostler, skal han en kort Tiid have været i Kiøbenhavn; men til at anlægge og at drive en Papiirs Mølle, udfordres flere Indsigter end at have seet en saadan Mølle».

Og sorenskriveren tilføyer ytterligere : «Uden at viide hvorvidt det er stridende imod de Papiirs Møllerne ved Christiania forundte Privilegier, at anlægge en saadan i Aadahlen, saa bør enhver ønske at Hans Nielsens Ansøgning ey nyder noget Bifald, da Hensigten vist ikke er at Anlægge Nogen Mølle, men ubehindret at kunde udbrede sine Svermerier. Dette sees end og deraf, at han ey til Bogtrykkerierne hvor Tryk Papiiret skulde leveres eller Kiøbstæderne kunde levere Papiiret for den Priis, som Fabriqverne ved Christiania, da han til denne fra Schagnes i Aadahlen har omtrent 12 Miil at transportere War(er)ne og Iige saa langt til Bragernes.

At Hans Nilsen Hauges Hensigt maa være, det jeg forhen har anført, skiønnes endog af Niels Iversen Schagnes og De fleres Ansøgning, som skal understøtte den Førstes. Thi foruden at alle de, som have underskrevet samme ere gandske forfaldne til den Segt, Hans Nielsen søger at stifte, saa ser man de vil have det ansøgte Privilegium ikke stilet paa Hans Nielsen eller deres Navne, men meddeelt som kristelig Samling eller Samfund.

Det er med andre Ord : De vil have Privilegium til at indstifte en Nye Segt i Kirken, Hans Nielsen som er Stifter af alt dette, er da ligesaa stor en Fantast i det Politiske som i det Theologiske Fag».

Til slutning be­merket sorenskriveren at han ikke ville bry seg med å under­søke hvorvidt gården Schagnes lå bekvemt til for anlegg av en papirmølle. Han følte seg nemlig viss på at søknaden i alle tilfelle ville bli avslått.

Amtmann Lange sluttet seg helt til sorenskriver Boll. I et brev til stiftamtmann Kaas av 29. april 1801 omtaler han Hauge som en person, som ikke burde tåles. Han skulle tvert om tvinges tilbake til sin hjembygd, fordi han endog i Hallingdal hadde satt meget ondt blant almuen, «der ved hethorodoxe Religions Meninger til Lunkenhed udi Nærings Weyene, og til Misagt for Guds Huus og de af Gud og Kongen beskikkede offentlige Lærere, har hævet sig — — —».

I tillegg til det soren­skriveren hadde framholdt, ville Lange understreke at Ådalen ikke var det rette distrikt for et slikt anlegg. Det var nemlig 16—20 mil til byene. Som følge herav ville transporten av råstoffet bli fordyret; og endelig lå et anlegg som dette, både utenfor søkernes innsikt og evne. Ådalsanlegget ville langt fra kunne holde pris med de gamle papirmøller «der har større local Beleylighed for Indkjøb, Transport og Afsætning».

Under enhver omsten­dighet ville det være uønsket at Hauge rotfestet seg i distriktet. Dessuten kjente amtmannen til at der i nærheten av Drammen var folk som tenkte på å gå i gang med et tilsvarende anlegg. Dette ville i langt høyere grad bli «til Almén Nytte». Amt­mannen følte seg overbevist om at det var Hauge som hadde skrevet samtliges underskrifter på søknaden.

– les om andre industrianlegg blant Haugianerne her :


Stengt for kommentarer.