koppergruven i vingelen

 

– hentet fra boken av Dagfinn Breistein : «Hans Nielsen Hauge. Kjøbmand i Bergen». Bergen 1955.

 

– fra s. 145 – 146 :

Koppergruven i Vingelen.

Da Hauge i 1803 var på vei sørover fra Nord-Norge og reiste gjennom Østerdalen, ble han gjort kjent med koppergangen i Vingelen. Det var en av tilhengerne hans som angivelig skulle ha oppdaget den. Og nå rådde Hauge vennene til å gå sammen om gruven. Drift kom i stand, og man fant også «rig kobbermalm». Arnt Solem kunne bekrefte at Hauge hadde tilskynnet «dreneringen» av koppergangen.

Den nærmere sammenheng med skjerpet i Vingelen var visst­nok den at dette skjerp engang i tiden 1750—1800 var blitt opptatt, «belagt» eller mutet av Røros kopperverks partisipantskap, som hadde tatt til med gruvedrift på feltet, men siden nedlagt driften. Partisipantskapet regnet Vingelen skjerp og gruve som tilhørende Røros kopperverk. At feltet hadde ligget unyttet i lengre tid, var formentlig grunnen til at Hauges venner kastet sit blikk på det, og til at han fikk flere tilhengere å gå sammen i  et interessentskap.

I 1804 beslagla de feltet — Vingelen skjerp og opprettet en «Convention» som de oversendte til rentekammeret i Kjøbenhavn med anmodning om kgl. konfirmasjon for framtidig gruvedrift i Vingelen. Samtidig tok de til å arbeide på malmfeltet.

Overdireksjonen for Røros Kobberverk nedla straks en skarp protest og henstillet til Rentekammeret ikke å imøtekomme Haugianernes søknad om kgl. konfirmasjon. Rentekammeret avviste da også søknaden, og noen kgl. konfirmasjon på den opprettede «Convention» med tillatelse til gruvedrift i Vingelen, fikk haugevennene ikke.

Det var visstnok intervensjonen fra Røros kopperverk Hauge hadde i tankene, da han skrev at der var en annen som begynte å påstå at koppergangen lå innenfor hans «Circumference» (om­råde), slik at de ikke skulle få lov «at drive Malmen til Kobber». Men Hauge beretter at vennene hadde fått kgl. tillatelse. Her foreligger der formentlig en feilerindring.

Imidlertid var den nye eier av Foldals verk (Friedrich Gabes Werk), assessor Haagen Mathiesen — som var på jakt etter nye malmfelter — blitt interessert i gruven. Han grep inn, bela skjerpet til fordel for Foldals verk og fortsatte driften. En lang­varig strid ble nå utkjempet mellom Foldals verk og Røros kop­perverk; og eieren av Foldal, assessor Mathiesen trakk det lengste strå.

Det er framholdt at Foldals verk i denne striden spilte under dekke med Haugianerne. Selv forteller Hauge at vennene solte koppergangen til assessor Mathiesen i Christiania, og at de «profiterede endeel paa samme». Solem anslo beløpet til ca. 2000 rd.

Foldals verk oppga driften av Vingelen skjerp og gruve i 1818, og Vingelen malmfelt ble da igjen mutet av Røros kopper­verk, som satte driften i gang i 1821.

 

Stengt for kommentarer.