august weenaas

 

– presentert i boken : «Livserindringer fra Norge og Amerika» af Provst August Weenaas. 1835 – 1924. Norvegia Sacra. 1935 D.   A.S. Lunde & Co’s Forlag. Bergen 1935.

 

– les utvalgte kapitler i boken her :

– les om de andre skrifter i rekken av utgivelser under «Norvegia Sacra» her :

 

UTGIVERENS FORORD.

august weenaas2Ved sin død i 1924 efterlot provst August Weenaas to hånd­skrevne bind (150 + 83 blade) som inneholder et utførlig tilbake­blikk over hans lange og virksomme liv. Erindringenes hoveddel, kap. I—XV, som omfatter tiden inntil 1895 (s. 1—225), er utar­beidet i årene 1900—02 (se s. 1 og 3 og s. 211). Hertil er senere føiet optegnelser fra de følgende 26 år, nedskrevet i 1907 (se s. 230), 1908 (se s. 237), 1915 (se s. 237) og 1921 (se s. 242).

Livserindringene er tilegnet forfatterens barn, men de er sådan avfattet, at de kan leses av enhver, og i innledningen (s. 3) sees forfatteren å ha tenkt sig at hans erindringer vilde kunne bli tilgjengelige for en videre krets. Og de fortjener å bli trykt, for de gir et kirkehistorisk livs- og tidsbillede av mer enn almindelig interesse.

Livfullt skildrer Weenaas sine barne- og ungdomsår i 1840 -50-årenes Christiania : guttedagene på det vakre landsted Jomfrubråten ved Ekeberg, skolegangen på Plesners, Nissens og Heltbergs skoler, universitetsårene under den Johnsonske vekkelse som han blev alvorlig grepen av, og huslærertiden på Skjeberg prestegård. Derefter følger tre år som annenlærer ved Ålesunds borgerskole (1861—64) under den eiendommelige åndelige beve­gelse som da gikk over byen, videre to års omflakkende tjeneste som stiftskapellan i Tromsø stift (1864—66), og to år som sogne­prest i det værhårde Finnmarkskall Loppa (1866—68), og endelig kallelsen til virksomhet som professor i teologi hos våre utvandrede landsmenn i Amerika, og studiereisen i 1868 til Erlangen som forberedelse hertil.

Det første år i Amerika (1868—69) var Weenaas professor i teologi ved den Skandinaviske Augustanasynodes svensk-norske presteskole i Paxton i Illinois, og de følgende syv år (1869—76) virket han som professor i teologi og bestyrer ved den første selv­stendige norske presteskole i Amerika, det bekjente Augsburg Seminar. Denne skole blev i 1869 oprettet i Marshall i Wisconsin av Augustanasynodens norske avdeling, og efter synodens-deling i 1870 overtatt av Konferentsen for den Norsk-Dansk Evangelisk-Lutherske Kirke i Amerika, og i 1872 flyttet til Minneapolis i Min­nesota. Ved denne skole, som fremdeles består og blomstrer, nu som den Lutherske Frikirkes presteskole, fikk Weenaas utføre et grunnleggende arbeide, og den utførlige beretning han gir herom i sine Livserindringer, utfyller på en meget interessant måte den redegjørelse han før har gitt om denne periode i sitt liv i boken «Otte Aar i Amerika« (Volden 1890).

Efter seks års virksomhet i Norge, som sogneprest i Bø i Vesterålen (1876—79) og i Tinn i Telemark (1879—82), overtok Weenaas atter en lærergjerning i Amerika, denne gang ved Hauges Synodes nyoprettede presteskole i Red Wing i Minnesota (1882 – 85), som professor i teologi og Seminariets bestyrer. Men da forholdene i den nye verden nu på mange måter var andre, vendte han 50 år gammel tilbake til fedrelandet for å vie resten av sitt liv til den Norske Kirkes tjeneste. Weenaas var nu først sogneprest i Grong i Namdalen i fire år (1885—89), kom derefter som sogneprest til Volda på Sunnmøre (1889—95), hvor hans holdning under den store vekkelse, som da gikk over disse bygder, er av særlig interesse, og virket fra 1895 i 22 år som sogneprest i Nes på Romerike til sin avskjed i 1917. Om Weenaas’s anseelse vidner, at han i tre embeder blev valgt til provst.

I sin biografi av provst Weenaas i Norvegia Sacra 1924 uttaler provst A. F. VV. J. Prytz (s. 182) : «Utvilsomt kan vi i ham se en av de beste representanter for den flokk av dyktige prester som tilhører den Johnsonske vekkelse».

For a gjenoplive og bevare Weenaas’s minne, og som et bidrag til den norske og den norsk-amerikanske kirkes historie, hvis fromme og nidkjære tjener han var, utkommer hans erindringer i hundredåret efter hans fødsel. Offentliggjørelsen skjer med sam­tykke av hans efterlevende døtre, som har overdraget underteg­nede å besørge utgivelsen.

Utgiverens opgave har bestått i å gjennemgå forfatterens manuskript og gjøre det istand i formell henseende. Jeg har herunder såvidt mulig sørget for ortografisk konsekvens, utfylt forkortelser, fjernet tilfeldige skrivfeil og forglemmelser, og lempet på kapiteloverskrifter, inndeling i avsnitt, understrek­ning og tegnsetning, samt lest en omhyggelig korrektur. I de fleste personnavn og i utenlandske stedsnavn er forekommende avvikelser fra den rette bokstavering fjernet.

Hvor forfatteren i sitt manuskript opgir enkelte data formodningsvis eller omtrent­lig, har utgiveren flere steder kunnet innsette det riktige. I somme tilfelle, hvor der sikkert forelå forveksling av personer eller utvor­tes forhold, er sådant rettet i utgaven. Å gjøre rede i enkeltheter for denne avpussing er ikke ansett for nødvendig. Årstall m. v. som er innskutt i teksten av utgiveren, står i klammer [    ].

Som tillegg er optatt to småstykker om forfatterens barn­domshjem, skrevet for «Aftenposten» men hvorav bare det første før har været trykt; selv om de inneholder nogen gjentagelser fra det tilsvarende avsnitt i erindringene, bringer de flere trekk til supplering av disse.

Til billedstoffet har utgiveren fått hjelp fra flere hold med utlån av fotografier og klisjeer og med oplysninger, og vil her få uttale sin beste takk for disse tjenester.

Utgiveren har tilføiet et register, hvor leseren kan finne de fleste personer som er omtalt i boken, anført ved sitt fulle navn og med korte oplysninger.

Oluf Kolsrud.

Stengt for kommentarer.