iver hesselberg

Iver Hesselberg får mange godord fra fremtredende lekfolk som kom i berøring med ham; i den første tid etter han fullførte sine teologistudier i København i 1804, var han pers.kapellan hos sin far i Spydeberg. Da faren døde i 1811, fortsatte han ennå et par år der til han i 1813 ble utnevnt til sogneprest i Grue. Fra 1834 var han sogneprest til Aker i Oslo.

Det sies fra lekfolk om ham at han var av dem som gjorde godt mot disse.

Også Henrik Wergeland sto i et relativt godt forhold til Hesselberg. Det er ikke tvil om at Wergeland fra ganske unge år kjente til Hesselberg, ikke minst fordi hans far Nicolai var prost over Grue, der Hesselberg var sogneprest fra 1813. Den fryktelige kirkebrann i Grue 1. pinsedag den 28. mai 1822 (omtalt her annet sted), der 116 mennesker brant inne, var godt kjent og omtalt på denne tiden.

Da Hesselberg mistet sin hustru, skrev Wergeland et minnedikt om henne :

Den kjente kirkehistorikeren H.G. Heggtveit har i sin bok fra 1890 :» Afholdstaler holdte i Den norske forening mod brændevinsdrik (i Kristiania)», gitt følgende biografiske framstilling av Iver Hesselberg’s liv (Iver er beklageligvis blitt til «Ivar») :

Stengt for kommentarer.