Velkommen til «Borgerskolen»

Borgerskolen presenterer bruddstykker fra vår nære fortid. Satt sammen til et større hele kan disse stykker om personskikkelser, bevegelser, fenomener og begivenheter gi et rikere og riktigere bilde av de ideer og idealer vårt norske samfunn er tuftet på. Mye av det du vil komme over her kan sees på som en hyllest til våre forfedre og deres liv.

For det norske samfunn var midten av det 19. århundre av avgjørende betydning, både kulturelt, politisk og økonomisk; mange taler om et hamskifte, der velkjente og tilvante strukturer ble rokket ved. Vel var omveltninger skjedd tidligere, nye ideer hadde slått rot, men fra midten av århundret skjøt endringene fart. Det sies om bygde-Norge på denne tid at politikk og partivesen ennå ikke hadde berørt sinn og forhold mellom mennesker, slik vi ser det deretter. Det fantes lite norsk litteratur, lite av politiske diskusjonstemaer og ingen store samfunnsspørsmål. Noen kaller dette en «hviletid til styrkelse – innen stormene brøt løs». (1)

På samme måte forteller folkehøgskolemannen O. Arvesen (2) om almuen, det vil i hovedsak si bondestanden og den almenne bybefolkning, at de aller fleste var tilfredse og stod seg bra. Det var ingen «ledere» ennå som var fremtrådt til å fortelle sine samtidige at det var noe særlig i veien.

Men det var faresignaler i tiden; den franske revolusjon i slutten av det 18. århundre hadde snudd opp ned på tilvante politiske systemer og disse endringer ble etterhvert forsterket både ved revolusjonene i 1830 og i 1848. Til Norge nådde frihetsideene ganske tidlig, slik at man karakteriserte den norske Grunnloven av 1814 som en av de mest liberale i sin tid. Det var opplysningstidens idealer som skulle gjelde, slik de var uttrykt i kampropene om frihet, likhet og brorskap. Men alle disse nye idealer viste seg å ha en samfunnsmessig pris.

Omveltninger i næringsstruktur skapte en industriell revolusjon der det tidligere selvbergingssamfunn gradvis forsvant, mens vareproduksjon og varebytte ble uttrykk for den nye næringstid. Dermed vokste det fram nye næringsgrener og yrkesgrupper som til dels kom i motstrid til de etablerte næringsgrener, først og fremst representert ved jordbruksnæringen og bondestanden. Den industrialisering som var i ferd med å gripe tak, slik det kan sees i fiske- og fangstnæringen, åpnet for uante muligheter for menneskelig ekspansjon og utløste veldige krefter som hadde ligget gjemt i folket. (3)

Man kan si det slik at både innen ånds- og næringsliv skapte tiden sine menneskekarakterer og skikkelser og at også for Norge’s del var 1830-40-årene en slik tid da det myldret frem mennesker fulle av kraft og initiativ. Nettopp det vell av personer som var beåndet og besjelet gjennom den livsbevegelse som især Hans Nielsen Hauges liv og eksempel gav støtet til, er noe av det som gjør sterkest inntrykk ved lesning om våre forfedre 4-5 generasjoner tilbake. Gå inn på sidene her  om haugianerne, så finner du lesning om denne kategori mennesker vi taler om her.

Det blir en stadig «kamp om historien» i fremtiden; den har allerede pågått i flere tiår. Men mange faktorer tilsier at denne kampen vil tilspisse seg. Ikke minst når hukommelsen om hvilke krefter og impulser som drev våre forfedre og mødre i ganske nær fortid, synes å svekkes, i både bevisst og ubevisst forstand. Derfor er det viktig at nåværende og kommende generasjoner blir tilført «næring» om disse vitale krefter og impulser.

Lån av dette stoffet – til ettertanke – samtale – diskusjon. På disse sider er vektlagt mennesker og personligheter med betydning især for landets åndsliv, noe som igjen påvirket de øvrige samfunnsfelt som politikk og økonomi. De ulike – både direkte og mer skjulte – uttrykk for den kristne idé og tanke som gjengis må og kan sees på som bidrag til å skape og opprettholde et fritt og åpent samfunn.

 

noter :

(1) Elise Aubert : «Fra de gamle prestegaarde», 1928.

(2) O. Arvesen : «Opplevelser og erindringer – fra 1830-aarene og utover», 1912.

(3) A.O.Johnsen : «Svend Foyn», 1943

23. april 2009 borgerskolen Permalink

Stengt for kommentarer.