evangeliska fosterlandsstiftelsen

 

– er en vel kjent svensk bevegelse med tilhørighet innenfor den Svenska Kyrkan. Den har sin opprinnelse tilbake til de sterke svenske folkevekkelser på midten av 1800-tallet, vekkelser som til dels kan sammenlignes med vår egen haugianske vekkelsesbevegelse, selv om denne norske opptrådte noe tidligere, som en direkte frukt av Hans Nielsen Hauges virksomhet helt tilbake til slutten av 1700-tallet.

Men også i Sverige forekom et vell av ulike mer lokale strømninger i vekkelses-tradisjonen, forløpere for de senere under århundret kraftige vekkelser, som fikk et stort nedslagsfelt;  flere av disse kan du lese om her på “borgerskolen”.

“Ny-evangelismen” regnes som en svensk strømning/bevegelse fra tidlig på 1800-tallet, selv om begrepet ikke er benyttet i særlig grad før det ble vanlig å knytte den til den fra midten av århundret kjente presten og vekkelses-forkynneren Carl Olof Rosenius, også vel kjent i Norge. Rosenius var også en av hovedmennene bak dannelsen og arbeidet til Evangeliske Forsterlandsstiftelsen (EFS).

EFS ble dannet den 7. mai 1856, og der presten Hans Jacob Lundborg spilte en avgjørende rolle. Han fikk støtte av Carl Olof Rosenius. EFS hadde det overordnede siktemål å betjene og gi næring til mennesker – især innenfor Svenska Kyrkan – som var grepet av de omfattende vekkelser rundt midten av århundret. På samme tid ble EFS en havn for dem som ikke ble – eller ønsket å bli – en del av den voksende baptistiske bevegelsen.

Som en europeisk strømning med røtter tilbake til før-reformasjonen, ble pietismen en kraft som påvirket almuen og lekfolket, og i større grad enn den påvirket geistligheten. Over hele Europa manifesterte pietismen seg ved å skape grobunn for at Bibelen og tolkninger av denne, slik som andagtsbøker, ble allemanns-lesning.

Til Skandinavias egen religiøse historie hører mange lokale, regionale og også nasjonale bevegelser og som kan knyttes direkte til påvirkning fra den pietistiske hovedstrømning lenger sør på det europeiske kontinent, hovedsakelig den germanisk-talende delen av Europa.

Sverige ble sterkt berørt av det som enkelt kan kalles “leseriet” eller på svensk “läseriet”. Dette knyttes narturlig til pietismen, slik denne er nevnt ovenfor. Ut fra 1600-tallets kjente pietistiske talsmenn (og kvinner) oppstod på tidlig 1700-tallet det såkalte “gammel-leseriet”, ofte også kategorisert som mer lovisk fundert, med sterkt fokus på et gudhengivent og rent liv.

Interessant er å merke at kraftfulle strømninger oppstod utover 1700-tallet, med en stor grad av apell til den jevne borger og med et større fokus på inderlighet og individuell opplevelse av og innlevelse i den kristne tro. Fremst blant disse bevegelser og strømninger, især på grunn av dens utbredelse, må nevnes det herrnhutiske bevegelse eller Brødremenigheten. Du finner mye om denne på “Borgerskolen”, ikke minst under “bevegelser i Norge”.

Ny-leseriet, der

 

Stengt for kommentarer.