Misjonær. Foreldre: Kontrollør Christian Kolbjørnsen Wang (1805–92) og Engelke Trondsen (1805–85). Gift 4.9.1870 med lege og misjonsprest Christian Døderlein Borchgrevink (15.9.1841–30.4.1919; se NBL1, bd. 2), sønn av prost Henrik Chr. Borchgrevink (1811–91) og Mette Margrethe Døderlein (1814–97).
Johanne Christiane Borchgrevink var utdannet lærer og virket som misjonær på Madagaskar, hvor hun opprettet et “pigeasyl” i Antananarivo og drev det i 40 år.
Hun vokste opp i et middelklassehjem i Christiania, preget av 1830- og 1840-årenes gryende misjonsinteresse. Gjennom vekkelsene i 1850- og 1860-årene erfarte hun et personlig, kristent gjennombrudd og et kall til misjonærtjeneste. Hun fikk en god lærerutdannelse og virket som guvernante og senere som skolebestyrerinne i Sarpsborg og Hamar.
1870 kunne hun realisere sitt misjonærkall ved å reise til Madagaskar for å gifte seg med Christian Døderlein Borchgrevink. Ekteparet spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av norsk Madagaskarmisjon. Som misjonærer i hovedstaden Antananarivo var de misjonens brohode til myndighetene og til engelsk misjon. Ut fra sin sentrale plassering spilte Johanne Christiane Borchgrevink en aktiv rolle. Hennes livsverk var Pigeasylet, som hun opprettet 1872 og drev til sin hjemreise 1912, da det ble nedlagt.
Asylets betydning og funksjon i den madagassiske kontekst hadde sosiale aspekter, men siktet i hovedsak mot kulturell og religiøs endring. Ved hjelp av et gjennomført undervisnings- og oppdragelsesprogram bidrog det sterkt til formingen av en ny kristen-madagassisk kvinnetype. Jentene ble ført frem til giftermål med menn utdannet ved misjonens skoler, bl.a. madagassiske prestekandidater. Slik gav det de madagassiske menighetene rollemodeller for bygging av kristne hjem. Strategien var bevisst: “Kvinner skaper hjemmene og hjemmene skaper nasjonen.” Asylet var meget populært blant lokalbefolkningen og huset opptil 90 barn.
Også i den norske konteksten hadde asylet viktige funksjoner. Det stimulerte til et stadig økende kvinnelig misjonsansvar. Rapporter fra Pigeasylet i Antananarivo var blant gjengangerne i misjonsbladene, ikke minst i Missionslæsning for Kvindeforeninger. Etterspørselen etter stoff fikk også Johanne C. Borchgrevink til å utgi Fra Pigeasylet i Antananarivo(1885), den første boken skrevet av en norsk kvinnelig misjonær. Under et besøk i USA 1883–84 inspirerte hun til fremveksten av en kvinneforeningsbevegelse blant norske emigranter. Asylet stimulerte også til dannelse av barnemisjonsforeninger. Håndarbeid og innsamling til løskjøping av slavebarn, og deres underhold på asylet gav inspirerende oppgaver å samles om. Barnemisjonsmøtene og -foreningene er blant pionertiltakene under fremveksten av egne aktivitetstilbud for barn i norsk kirke- og samfunnsliv.
Johanne C. Borchgrevink var en meget begavet kvinnelig lederskikkelse, som forente omsorg og interesse for andre mennesker med en sterk egenvilje. Hennes misjonshistoriske betydning ligger i at hun var en av de første gifte kvinner som realiserte et selvstendig misjonærkall. For ugifte kvinner ble misjon tidlig en vei til en grensesprengende yrkesutfoldelse i selvstendige arbeidsoppgaver, ofte med preg av pionerarbeid. For gifte kvinner var dette av praktiske og ideologiske grunner vanskeligere. Men Johanne Christiane Borchgrevink er et eksempel på at også her kom misjonsarbeidet under andre himmelstrøk til å overskride etablerte kjønnsrollemønstre i kirke og samfunn i Norge, og – uten å utfordre ideologien direkte – på sikt undergrave den gjennom etableringen av en ny praksis. Hun døde i Kristiania 1924.