georg c.c.w. prahls litografiske officin i marken i bergen

– var den virksomhet H.C. Knudsen kom inn i omkring 1830; da var han bare 13-14 år gammel;

– det finnes ulike beretninger om kaptein Prahls “officin” eller anstalt/verksted, om man vil; ikke lite interessant er hans etterkommer Nanna Ebbings gjengivelse i hennes bok fra 1959 : “Prahls litografiske arbeider : en studie over draktseriene, prospektene og portrettene”.

Etter Ebbings presentasjon av Georg Carl Christian Wedel Prahl, som du kan lese her, kan vi på sidene 8-12 lese følgende om Georg C.C.W. Prahls egen formelle bakgrunn og det som gav støtet til virksomheten han drev gjennom sitt lithografiske officin :

LITOGRAFIEN FANGER PRAHL INN;

I begynnelsen av forrige århundrede var militærgasjene ikke høye, dessuten var løytnantstillingen ikke krevende nok til å fylle en så virkelysten og initiativrik ung mann som Prahl. Han så seg om etter en bi-beskjeftigelse som både kunne gi utløp for hans store virketrang og samtidig øke hans inntekt.

Det var imidlertid ikke vanlig at en militær hadde arbeide utenfor stillingen, og ikke var det god tone heller. Men Prahl hevet seg over begge deler, og fant virkelig et felt som fylte ham med interesse, og som han fikk lyst til å gå inn for.

Etter å ha drevet en liten handel med litografier utenfra et par år, åpnet han sin egen litografiske anstalt eller officin, den første og i mange år den eneste utenfor hovedstaden. På den måten skapte Prahl et eget kapitel i norsk illustrasjonskunsts historie, for Prahl var den første nordmann som etablerte seg i litograf-faget.

De to som da drev i Kristiania, var den danske boktrykker Winther og den tyske V. d. Fehr, som begge startet omkring 1820.

Litografi eller stentrykk (Lithos—gresk for sten) var en ganske ny kunstart oppfunnet i slutten av 1790-årene av tsjekkeren Aloys Senefelder. Den nådde opp hit i årene like før 1820. Gjennom den øynet Prahl muligheten for å skaffe seg en rik og interessant beskjeftigelse. Den skulle senere bidra til å gjøre hans navn kjent. 

1826 dro han på sin første reise til Hamburg, hvor han satte seg grundig inn i litografiens metoder og finesser. Han førte med seg hjem stener og andre nødvendige hjelpemidler som måtte til.

Prahl var ikke tegner selv, men han trykket selv og kolorerte leilighetsvis også selv. Først og fremst var han mannen med ideene og den som la planer. Så knyttet han en del tegnekyndige ungdommer til bedriften, blant dem hans tidligere underoffiser Walter (Johan/red. – les her).

I det hele hadde Prahl en egen intuitiv evne til å knytte dyktige medarbeidere til seg, som malerne Johan D. Deshington og Jacob M. Calmeyer, trønderen J. F. L. Dreier, tegnerne H. C. Knudsen (Hans Christian/red. – les her ) og ovennevnte Walter. Denne spesialiserte seg på karttegning, mens malerne Reusch og Losting viet sin kunst til det norske landskap.

Losting var en overmåte samvittighetsfull og fin litograf og skapte sammen med sin sjef så meget av de førsteklasses ting officinet leverte, bl. a. «Atlas Coloré de Spedalskhed», et plansjeverk om spedalskheten i Norge, som direktør Robert Kloster betegner som den største innsats i norsk litografi fra denne tid.

Den stenpressen Prahl startet med, skal smeden Smith i Veiten ha arbeidet for ham, så det er riktig å si om Prahls litografiske anstalt at starten skjedde i beskjedne former med enkle midler. Imidlertid var hovedsaken at pressen var kommet i gang, og i august 1827 sto følgende annonse å lese i Bergens Adressecontoirs Efter- retninger : 

«Kort ret, til Brug i Skoler, bestaaende af 21 Blade til et fuldstendig Atlas, Steentryk af Undertegnede har forladt Pressen, og sælges for 60 Sk. Ligesom modtages til lithographisk Trykning Vesit og Adressekort: hvortil jeg anbefaler mig.

Prahl, Premierleutnant».

Vel begynt er halvt fullendt. Et kartverk skulle altså bli det første arbeide som forlot pressen, og i alle de år Prahl drev sin litografiske virksomhet, var karter og atlaser en hovedartikkel. Selv korrigerte, ajourførte og delvis tegnet han kartene selv. De høstet berømmelse hos samtidige eksperter som professor Hansteen og L. K. Daae både for nøyaktighet og vakker utførelse (den kjente tegner og raderer Joh. Nordhagen (1856 —1956) som begynte sin tegnevirksomhet ved Geografisk Oppmåling i 1880-årene, kunne ikke rose utførelsen av Prahl’s karter nok).

Kartene var fargelagt med hånd og så innbydende ut.

I årene som fulgte, Prahl var knappe 30 år da han startet sin virksomhet, utgikk der fra pressen hans en del landskapsprospekter og portretter av kjente personer, noe vi skal komme tilbake til. Videre utga han bilder av «Constitusjonen» og «Oscar», våre første dampskip, med Bergen som bakgrunn. Prahl var jo en stor lokal- patriot.

Senere fulgte barnebøker i samarbeide med dikteren Mauritz Hansen — og endelig en del noter, «Musikalier»; også på det område var den fremsynte Prahl første mann”.

Stengt for kommentarer.