georg carl christian wedel prahl (g.c.c.w. prahl) : presentert av nanna ebbing

– i boken fra 1959 : “Prahls litografiske arbeider. En studie over draktseriene, prospektene og portrettene”; i serien “Småskrifter for bokvenner. Nr. 86”;

– fra s. 6 – 8 :

Georg Carl Christian Wedel Prahl var født ved Grimstad 28/9—1798.

Hans far var stud. teol. Iver Cornelius Westly Prahl, senere klokker og lærer på Falster, sønn av sogneprest til Årstad ved Bergen, Jørgen Prahl. Hans mor Marie Wamberg var datter av sorenskriver, senere kanselliråd Nils Wamberg i Kviteseid i Telemark.

Prahl ble sekondløytnant 1815 i Det norske Jegerkorps etter gjennemgått krigsskole, premi- erløytnant i Bergens Brigade 1825, stabskaptein 1837 og senere sjef for 2. kompani for Bergens Bataljon. Prahl var aktiv offiser i 62 år inntil han i sitt 80. år søkte avskjed. Men før han kom så langt, lå et virksomt og på samme tid aktivt og rastløst liv bak ham.

Wiesener sier i Norsk biografisk leksikon at «Prahls navn er mest kjent og aktet for sin betydelige innsats i det borgerlige liv som foregangsmann i utviklingen av Bergens industri- og åndsliv, som til alle tider vil bevare minnet om ham som en fremragende borger og en eiendommelig personlighet».

Om hans industrielle virke skal vi her nevne at han opprettet og drev det første jernstøperi i Bergen, det senere Laxevaag Værk, og at han startet sitt eget boktrykkeri med bokhandel, som senere ble overdratt til F. Beyer. Begge navn og virksomheter lever enda. Videre var Prahl med å grunnlegge Bergens Haandverksforening og var mangeårig styremedlem her og i Bergens Kunstforening.

Hans levende sosiale interesser ga seg utslag i at han var med å stifte den første Maadeholdsforening i landet, og Bergens Børne-asyl, den siste er enda levende etter mere enn 100 års rik virksomhet. Videre var han styremedlem i en rekke andre tiltak.

Gjennem hele sitt liv var Prahl sterkt nasjonalt betonet, og hans nasjonale følelser fikk bl. a. utløsning i mangeårig medlemsskap av 17. mai-komitéen. Alle som vet hva en bergensk 17. mai var i de dager, forstår hva dette tillitsverv innebar.

Det er ingen grunn til å tvile på at Prahls verdifulle samfunnsvirke sprang frem av borgerånd og fedrelandskjærlighet. Han var fremsynt når det gjaldt opprettelsen av nye bedrifter og befattet seg, som vi har sett med meget og mangt.

Om allting ikke gikk så glatt, og der var mange kneiker å klatre, var Prahl ikke den som ga opp i første omgang. Med ukuelig mot og djerv optimisme gikk han løs på stadig nye oppgaver og løste mange. Og spannt han ikke alltid silke på sine foretagender, så — «brøt han baner hvor andre kunne gå frem, sådde hvor andre kunne høste” – for å si det med Ross.

Stengt for kommentarer.