velkommen til “borgerskolen”

– som presenterer bruddstykker fra vår nære fortid – i hovedsak det nittende århundres rike kulturelle skatt for vårt folk. Satt sammen til et større hele kan disse stykker om personskikkelser, bevegelser, fenomener og begivenheter gi et rikere og riktigere bilde av de ideer og idealer vårt norske samfunn er tuftet på. Mye av det du vil komme over her er uttrykk for en hyllest til våre forfedre og deres liv.

For det norske samfunn var ikke minst midten av det 19. århundre av avgjørende betydning, både kulturelt, politisk og økonomisk; mange taler om et hamskifte, der velkjente og tilvante strukturer ble rokket ved. Vel var omveltninger skjedd tidligere, nye ideer hadde slått rot, men fra midten av århundret skjøt endringene fart. Det sies om bygde-Norge på denne tid at politikk og parti-vesen ennå ikke hadde berørt sinn og forhold mellom mennesker, slik vi ser det deretter. Det fantes lite norsk litteratur, lite av politiske diskusjonstemaer og nær sagt ingen store samfunnsspørsmål. Noen kaller dette en “hviletid til styrkelse – innen stormene brøt løs” (1).

På samme måte forteller folkehøgskolemannen O. Arvesen (2) om almuen, det vil i hovedsak si bondestanden og den almenne bybefolkning, at de aller fleste var tilfredse og stod seg bra. Det var ingen “ledere” ennå som var fremtrådt til å fortelle sine samtidige at det var noe særlig i veien.

Men det var faresignaler i tiden; den franske revolusjon i slutten av det 18. århundre hadde snudd opp ned på tilvante politiske systemer og disse endringer ble etterhvert forsterket både ved revolusjonene i 1830 og i 1848. Til Norge nådde frihetsideene ganske tidlig, slik at man karakteriserte den norske Grunnloven av 1814 som en av de mest liberale i sin tid. Det var opplysningstidens idealer som skulle gjelde, slik de var uttrykt i kampropene om frihet, likhet og brorskap. Men alle disse nye idealer viste seg å ha en samfunnsmessig pris.

Omveltninger i næringsstruktur skapte en industriell revolusjon der det tidligere selvbergings-samfunn gradvis forsvant, mens vareproduksjon og varebytte ble uttrykk for den nye næringstid. Dermed vokste det fram nye næringsgrener og yrkesgrupper som til dels kom i motstrid til de eksisterende og etablerte, først og fremst representert ved jordbruksnæringen og bondestanden. Den industrialisering som var i ferd med å gripe tak, slik det kan sees i fiske- og fangstnæringen, åpnet for uante muligheter for menneskelig ekspansjon og utløste veldige krefter som hadde ligget gjemt i folket (3).

Man kan si det slik at både innen ånds- og erhvervsliv skaper enhver tidsepoke sine menneskekarakterer og skikkelser; for Norges del var midten av 1800-tallet en særegen tid, og like før det ble en nasjonal “dagning” på nær sagt alle menneskelivets områder, var det også en form for krisetid, åndelig, moralsk og sosialt. Gjerne er det slik at når omstendighetene ser mørkest ut, bryter lyset fram for et folk – en nasjon. Nettopp slik var midten av det nittende århundret – en tid da det myldret frem mennesker fulle av kraft og initiativ og på alle samfunnets arenaer.

Mange historikere trekker frem det nøkkel-element at denne tidsepoken bragte “almuen” – nettopp bondebefolkningen og den vanlige bybefolkning – frem til deltakelse i det norske samfunn, ikke minst innen politikken.

Det er vår nasjons åndelige tilstand som opptar oss sterkest her på “borgerskolen”. Og det vell av personer som var beåndet og besjelet gjennom den livsbevegelse som især Hans Nielsen Hauges liv og eksempel ved begynnelsen av århundret gav støtet til, er noe av det som gjør sterkest inntrykk ved lesning om våre forfedre 4-5 generasjoner tilbake. Gå inn på sidene her om haugianerne, så finner du lesning om den kategori mennesker vi her taler om.

Og ved midten av århundret mottok vårt samfunn også sterke åndelige impulser, da på den kristne tros basis; vekkelser opplevdes flere steder omkring i landet, nye frie kristne bevegelser gjorde seg gjeldende og slik ble både samfunnet som helhet og enkeltmennesket “tøet opp” fra innsiden.

Mange slike forhold kan du lese om på “borgerskolen”.

Fremtiden vil gi oss en stadig “kamp om historien”; når vi nå er et par tiår inne i det 21. århundret, kan vi med sikkerhet konstatere at denne kamp allerede har pågått i flere tiår. Realistisk sett  tilsier et flerfold av faktorer at denne kampen vil tilspisse seg. Ikke minst når hukommelsen om hvilke krefter og impulser som drev våre forfedre og mødre i ganske nær fortid, synes å svekkes, i både bevisst og ubevisst forstand. Derfor er det viktig at nåværende og kommende generasjoner blir tilført “næring” om disse vitale krefter og impulser.

Lån av dette stoffet – til ettertanke – samtale – diskusjon. På disse sider er vektlagt mennesker og personligheter med betydning især for landets åndsliv, noe som igjen påvirket de øvrige samfunnsfelt som politikk og økonomi. De ulike – både direkte og mer skjulte – uttrykk for den kristne idé og tanke som gjengis må og kan sees på som bidrag til å skape og opprettholde et fritt og åpent samfunn.

noter :

(1) “Fra de gamle prestegaarde”. Elise Aubert. 1928.

(2) “Opplevelser og erindringer – fra 1830-aarene og utover”. Olaus Arvesen. 1912.

(3) “Svend Foyn”. A.O. Johnsen. 1943

Stengt for kommentarer.